Sommeren 2017 var vi på ferie i Peru og Miami. Vi fløy til Miami. Der bodde vi to netter slik at vi fikk en god pause i flyvningen.

Lima

Fra Miami fløy vi videre til Lima. To opplevelsesrike dager i Perus hovedstad. Vi var på sightseeing med besøk på Larco museet, Casa Aliaga, Katerdralen mm.

Mens vi var i byen, streiket og demonstrerte landets lærere. Det var derfor stort oppbud av politi med våpen og skjold i gatene. Dagen ble avsluttet meden nydelig middag på Huaca Pucclana.

Amazonas

Vi fløy til Puerto Maldonado i utkanten av Amazonas. Vi ble hentet på flyplasssen med tuk tuk og kjørt til et lodge noen minutter borte. Der tilbragte vi noen timer i kjedsomhet, mens vi ventet på flere reisende som skulle inn i Amazonas. Besøk på en sommerfugĺplantasje i nærheten, ble et kjærkomment avbrekk.

Utpå ettermiddagen ble vi hentet av en minibuss og kjørt til båten som skulle ta oss nedover Amazonaselven. På turen ble vi servert lunsj, en risrett i bananblad, og vi fikk anledning til å se dyre- og fuglelivet langs elven, spesielt morsomt var det at vi så flere capybaras (flodsvin) med barn.

Vi gikk i land ved Refugio Amazonas, der vi tilbragte de tre neste dagene. Vi var en gruppe på ti personer, to israleske par og en belgiske familie som spiste alle måltider sammen. Vi hadde mange interessante samtaler og spennende diskusjoner rundt bordet.

Dagene gikk med til hiking i jungelen der vi så aper, dovendyr, capybaras, eksotiske fugler og ukjente insekter. En tur med kano på en innsjø der vi så kaiman og en paringsakt mellom to shansho fugler. Vi besøkte en lokal bonde som dyrket frukt og urter som han leverte til lodget vi bodde på.

Etter tre dager forlot vi Amazonas med båt oppover elven tilbake til Puerto Maldonado, og deretter med bil til flyplassen.

Cusco – Machu Picchu

Neste destinasjon på vår reise i Peru var Cusco, inkahovedstaden. Da vi gikk ut av flyet sent på ettermiddagen, merket vi høyden – 3400 moh. Vi ble svimle og fant fort ut at vi måtte bevege oss sakte og puste dypt for å unngå å føle oss dårlige. Guiden som møtte oss anbefalte oss å hvile på hotellet og senere spise en lett middag.

Cusco var en nydelig by, med hvite hus, mange spisesteder og et vakkert torg. Vi spiste en nydelig middag på Chicha por Gaston Acurio.

Machu Picchu

Neste morgen gikk turen til Machu Picchu. Det var en meget kjølig opplevelse å kjøre buss i to timer til Ollamta- 4-5 grader ute, ingen oppvarming… I Ollamta ventet toget til Aguas Calientes.

Fra Aguas Calientes gikk det shuttlebusser opp den smale, svingete veien til Machu Picchu. Vi kom opp sammen med guiden vår og de 5-6 andre som var med i vår gruppe. Etter en kort tur oppover i fjellet, kunne vi se Machu Picchu, Det gamle fjellet, som lå der foran oss, badet i strålende sol.

Vi vandret gjennom ruinene og fikk høre den interessante historien til byen og om inkaene som bygget den på 1400-tallet. Machu Picchu hadde innlagt vann og var en by for de lærde, intelligente og utdannede. Kongen ferierte i Machu Picchu. Han ble fraktet i bærestol fra Cusco til Machu Picchu, en reise som tok 18 dager.

Da vi skulle ned fra Machu Picchu, oppdaget vi at vi ikke var de eneste som skulle tilbake til Aguas Calientes. Vi ble stående en og en halv time i busskø… Og kom ned til byen akkurat i tide til å spise lunsj før restauranten «vår» stengte.

På kvelden dro vi tilbake til Cusco med tog og buss.

En rolig dag i Peru

I Cusco var det fest neste dag, en feiring av et skolejubileum som minnet om 17. maifeiringen her hjemme – med korps og festkledde mennesker. Mange generasjoner elever gikk i parader og «alle» var ute. De solge byflagget til Cusco, et regnbueflagg. Vi avsluttet dagen med sightseeing i byen og middag på Morena Peruvian Kitchen.

Over Andesfjellene

Turen gikk videre med buss over fjellet til Puno ved Titicacasjøen. Reisen tok ni timer, med stopp i Andahuaylillas Chapel, også kalt det «Sixtinske kapell i Amerika». Kirken var flere ganger blitt bygget opp igjen etter å ha blitt rammet av jordskjelv.

Vi besøkte La Raya, høyeste punkt på turen mellom Cusco og Puno, 4313 moh. Her solgte inkaene sine fargerike luer, tepper og puter, og de viste frem sine lamaer og alpakkaer.

Neste stopp var Pucará, den først ordentlige byen i høylandet, fra ca. år 100 til 300 e. Kr. Vi fikk omvisning i Museo Lítico Pucará.

Om kvelden ankom vi Puno og vårt femstjerners hotell, beliggende med fantastisk utsikt over Titicacasjøen.

Lake Titicaca, verdens høyestliggende seilbare innsjø, bød på spennende opplevelser. Vår første morgen i Puno, denne byen som ligger 3800 moh, var alt annet enn god. Vi våknet begge med dundrende hodepine og kvalme. For meg gikk det relativt fort over, men Peter var dårlig hele dagen.

Vi kunne ikke la høydesyken stoppe oss, og dro med båt ut til de flytende Urosøyene. Der tok Aymara-folket imot oss i sine tradisjonelle drakter.

Det bor cirka 1500 mennesker på disse flytende øyene. Vi ble rodd til neste øy i sivbåt. Det var Urosøyenes president som rodde oss. Jeg hadde en diskusjon med han om prisen, dvs. dollarkursen. Han vant nok den diskusjonen…

Vi kjørte videre med båt til øya Taquile. På turen dit, kunne vi se fjellene i Bolivia. Bolivia eier 40 % av Titicaca og Peru 60%. Da vi gikk i land på Taquile, ble vi tatt imot av Taquile-folket, inkaer, i deres vakre drakter. Inkaene snakker språket Quecha. Menneskene solgte sine

håndarbeider på et lite marked de rigget opp utenfor restauranten. Menn og kvinner strikket det spesielle beltet som brukes til draktene de bar. Mennene strikket baksiden og kvinnene forsiden. Taquile-folket danset tradisjonelle danser for oss.

Vel tilbake Puno spiste vi lunsj på hotellet og ventet på flyplasstransporten til Juliaca, nærmste byen til den bolivianske grensen. Her foregår det aktiv handel av varer importert fra Bolivia – både lovlig og mindre lovlig. Fra Juliaca fløy vi til Lima hvor vi bodde en natt. Vi var blitt oppgradert til femstjerners hotell. Casa Andina Select, Miraflores, Lima.

Paracas

Neste stopp på reisen var Paracas. Og vi reiste standsmessig! Første klasse på buss, har jeg aldri hørt om, men her var vi! Store, myke seter. Servering av lunsj og drikke. Det var 12 seter på første klasse i et eget rom på bussen, og vi satt alene det meste av turen!

Vi ankom Paracas fire timer senere og ble kjørt til hotellet vårt på stranden, Hotel La Hacienda Bahia De Paracas. Etter høydesyke og kjølige dager i Andesfjellene, føltes det godt å komme ned på nivå med havoverflaten, se strender og oppleve 20 grader. Vi nøt omgivelsene, roen og utsikten fra verandaen. På stranden så vi pelikaner og flamingoer.

Nasca-linjene

Morgenen etter sto Nasca-linjene for tur. Vi møtte opp i resepsjonen, men fikk beskjed om at flyvningen ble utsatt et par timer på grunn av mye vind. To-tre ganger ble flyvningen utsatt. Omsider fikk vi klarsignal og ble kjørt til Pisco International Airport. En flott, ny flyplass der vi, sammen med de øvrige 10 som skulle fly over Nasca-linjene, var de eneste reisende, Vi ble sjekket inn, veid (!) og fikk tildelt boardingkort.

Flyet hadde tolv passasjerseter – seks på hver side. Vi var utstyrt med kameraer (jeg med min mobiltelefon) og kikkerter. Vi fløy innover i ørkenen. Etter en halv times tid ble det annonsert over høytaleren at vi fløy over første bilde. Flyet lå 150 m over bakken. Vi fløy over det ene bildet etter det andre, og tok bilder. Det kilte i magen og bildene fascinerte.

Vel tilbake på hotellet, besluttet vi at vi skulle spise middag i Paracas. Vi bestilte taxi og dro til byen… En spøkelsesby… Nesten alt var stengt for vinteren, og vi lette en halv time før vi fant et sted vi kunne spise.

Og det stedet var ikke spesielt innbydende… men det var billig og vi var sultne… Vi hadde avtale om at taxien skulle komme og hente oss halv ti…

Vi ventet og ingen taxi dukket opp… Nå var byen tom og helt stengt… Hva skulle vi gjøre?? Ingen taxier var ute. Til slutt gikk vi inn på et hotell og det viste seg at resepsjonisten kjørte taxi. Han kjørte oss tilbake til hotellet, og da vi kjørte, så vi at vår taxi kom kjørende… 15 minutter sen…

Islas Ballestas i Stillehavet

Siste opplevelse i Peru, var turen ut til Ballestas øyene, eller lille Galapagos som de også blir kalt. En fantastisk naturopplevelse i opprørt hav og bratte klipper, med mengder med sjøfugl, blant dem pelikaner og pingviner, samt store kolonier med sjøløver.

Da turen til Islas Ballestas var over, var vår ferie i Peru så godt som over. Vi fløy tilbake til Lima for å tilbringe den siste natten på vårt femstjerners hotell. Deretter gikk turen tilbake til Miami, strender og «familiegjenforening»

Praktisk om vår reise til Peru:

Vi bestilte selv flybilletter med SAS t/r Oslo-Miami og med American Airways t/r Miami-Lima. Vi sparte 2-3000 per billett på å velge denne løsningen
Vi tjente Eurobonuspoeng på SAS-flyvninger og på alle fire flightene med American Airlines – snart har vi nok til en langflyvning
Espnes Reiser AS hjalp oss med programmet i Peru – ambisiøst og tøft, men med fantastiske opplevelser
Vi undervurderte virkningen av å befinne seg på over 3000 meters høyde. Det kan (men må ikke) gi meget ubehagelige opplevelser.