Camp Leakey
Camp Leakey ble grunnlagt i 1971 av Dr. Biruté Mary
Galdikas og hennes tidligere ektemann, Robert Brindamour. Camp Leakey har støttet studenter og vitenskapsmenn fra Indonesia og Nord-Amerika, og er en aktiv forskningsfacilitet. Stedet er åpnet for besøkende i følge med lisensierte guider fra området. Orangutangene som frekventerer Camp Leakey er semiville.
Vi har besøkt Camp Leakey i Tanjung Putin National Park. Hver dag blir det lagt ut mat til orangutangene på fôringsplattformen i tilknytning til leiren. Semiville, rehabiliterte orangutanger kommer til plattformen for å spise. De inntar sitt måltid på plattformen eller de putter munn og hender fulle av bananer og forsvinner inn i jungelen for å nyte sin fangst der.
Camp Leakey har ca 25.000 besøkende hvert år. I forbindelse med vårt opphold i Indonesia, fikk vi også muligheten til besøke OCCQ. Dr. Galdikas assistent gjennom 30 år viste oss rundt på senterets område, som huser flere hundre orangutanger, ca. 10 solbjørner, 3-4 gibbonaper og en kasuar (cassowary), fugl fra Papua.
Orangutan Foundation International passer på at besøkende har de rette tillatelser og at de holder sikker avstand til orangutangene. Det er ikke tillatt å overnatte i Camp Leakey.
Orangutan Foundation International ble grunnlagt av Dr. Biruté Mary Galdikas i 1986 med hensikt å konservere ville orangutanger og regnskogen som er deres habitat. Organsiasjonen driver Camp Leakey og Orangutan Care Centre and Quaranteen.
OCCQ
Orangutan Care Centre and Quaranteen ble grunnlagt i 1998 med det formål å hjelpe orangutanger som hadde vært i fangenskap tilbake til et liv i frihet. Senteret har tre veterinærer som gir orangutangene nødvendig helsetilsyn. Hit kommer forskere og veterinærer for å lære mer om orangutanger. Organisasjonen er ikke åpen for allmennheten.
Indonesiske myndigheter har pålagt OCCQ å ta inn solbjørner som er blitt funnet i private hjem eller reddet fra ulovlig dyrehandel.
På senteret bor mange morløse orangutanger. Disse er enten blitt tatt fra mødrene sine for å bli solgt som kjæledyr, eller mødrene er blitt drept, og ungene forlatt. OCCQ har veterinærer som tar hånd m skadede og syke orangutanger, og senteret bistår med omplassering av orangutanger fra et habitat til et annet. De voksne orangutangene sitter i bur i påvente av at de kan slippes fri. De yngre går på skole i regnskogen for å lære å finne mat, klatre, bygge rede og andre ting de må kunne for å overleve på egenhånd.
Under omvisningen benyttet vi munnbind når vi kom mindre enn to meter fra orangutangene. Dette for å unngå å smitte dyrene med eventuelle sykdommer. Ute i ”forestscool” og ”nurseryschool”, jobbet dyrepasserne hardt for å holde orangutangene borte fra oss, men de små hadde sterke viljer og lurte seg bort til oss. De ble raskt tatt hånd om av dyrepasserne
Ved slutten av vårt besøk fikk den store gleden av å
møte Dr. Galdikas. Hun fortalte oss om opprinnelsen til senteret, Camp Leakey og OFI, og hvilke forhold de hadde arbeidet under. Opp gjennom årene hadde hun vært utsatt for kidnapping og mishandling. Indonesiske myndigheter begrenser og styrer virksomheten gjennom pålegg og restriksjoner.
En stor takk til OFI og OCCQ for det arbeidet de gjør for verdens orangutanger, og en stor takk til Dr. Galdikas for at vi fikk tilbringe disse timene på OCCQ i Pangkalan Bun, Kalimantan.