Da var vi i gang. Årets eventyr, denne gangen i Oseania, har startet. Vi, dvs. min kjære Peter og jeg, satte oss i taxi til Lysaker stasjon. Sjåføren var en eldre indisk sikh som også kjørte oss til stasjonen da vi for noen år siden reiste til India. Han fortalte at han var fra Punjab, hadde bodd i Norge i over 40 år, hadde sin mor boende hos seg. Han eide et stort hus i India, men kom aldri til å flytte tilbake dit fordi hans barn og barnebarn hadde sine liv i Norge. Han og hans kone skulle tilbringe noen måneder i året i huset i Punjab når de ble pensjonister. Han takket oss for en hyggelig prat da vi gikk betalte på Lysaker.
Deretter tok vi Flytoget til Gardermoen, sjekket inn vår bagasje og gikk gjennom sikkerhetskontrollen.
Helt ærlig, føler jeg sjelden kribling i magen når jeg skal ut å fly, men denne gangen er vår reise til fjernere og mer eksotiske strøk enn noensinne og jeg måtte kjenne litt på nervøsiteten. Vi visste ikke hva som ventet – bare at vi hadde mange timers flytur foran oss – og at vi skulle til et sted få fra vår del av verden har vært.
Vi boardet Emirates og fløy til Dubai, en drøyt seks timers flytur. Flyet var knapt halvfullt, vi fikk god mat og behagelig service.
En rolig og meget behagelig flytur. Tre timer i Dubai var nok til strekke på bena og for at Peter kunne bokse litt, samt at vi kunne drikke en smoothie og spise noe lett.
Vi gikk ombord i flyet som skulle ta oss til første stopp på vår reise som var Adelaide i Sør-Australia. Flytiden var estimert til litt under 12 timer. Det er langt. Flyet var fullt. Det var trangt. Vi ble servert tre måltider i løpet av turen og vi klarte heldigvis å sove ganske mye, men sjelden mer en 20-30 minutter av gangen. Omsider landet vi i Adelaide. Vi var kommet frem til Oseania – et kontinent vi begge har drømt om å besøke fra vi var små og så Skippy på TV – Peter var nok mer fascinert av Crocodile Dundee… Flyplassen var liten, det var mørkt og kaldt og det hadde regnet.
Taxituren inn til byen to en halv times tid. Lørdag kveld, men alt så nedslukket og stengt ut. Sjåføren, en inder, var svært lite pratsom, men trakk på smilebåndet da jeg spurte han hvor kenguruene var. Han fortalte at det var meldt regn for morgendagen. Vinter i Australia. Vi ankom hotellet, Pullman, Adelaide, og ble tatt vel imot. Innsjekkingen gikk glatt og koffertene var ankommet da vi kom inn på rommet. Vi bestilte room-service som kom kort etter og sovnet som steiner etter maten og drømte om Oseania.
