Det bor 22 millioner mennesker i Beijing, de har 5 millioner biler og 3 millioner sykler (også vi som trodde på Katie Melua da hun sang om 9 million bicylces in Beijing!). Usikker på hvor mange templer det er her, men denne første dagen skulle vi se templer, palasser og teater.
Dumplings og nudler
Etter en lang reise med fly gjennom natten, landet vi i Beijing. Enorm flyplass, der vi måtte ta tog fra ankomst-gaten til bagasjeutleveringen. Vel fremme på hotellet, sloknet vi fort. Ble ikke gjort mye i går. En heller trist middag på hotellet, dumplings, dumplings. nudler og nudler. Biffen nevner jeg ikke…
I dag startet eventyret endelig. Vi skulle se templer i Beijing. Jessie, en ambisiøs og engasjert ung kinesisk kvinne, med eget firma, hentet oss i hotellets lobby kl 9.
Jessie og Peter på Himmelske Freds plass
Vi ble geleidet ut til en behagelig, limousinliknende bil.
Og det skal dere vite! Bilparken i Beijing er imponerende! BMW, Mercedes, Chevrolet, Tesla, Toyota suv og Kinas egen stolthet, Geely. Nye og blanke!
Gjennomsnittslønnen ca. 3000 yuan, 4500 NOK, per mnd. En Tesla koster 600.000 yuan.
Temple of Heaven
Men tilbake til vår første dag i Beijing. Først besøkte vi Temple of Heaven, et tempel bygget under Ming dynastiet.
Trim for eldre ved Himmelske Freds plass
Det første som møtte oss, var et utendørs treningssenter for pensjonister. Det var fullt! Eldre kvinner og menn som tøyde og bøyde, i 4 grader pluss. Noen spilte kort. En gruppe eldre kvinner sang karaoke – en hyllest til Formann Mao. Temple of Heaven – en plass man kan møtes.
Gammel soldat?
Jessie guidet oss rundt og fortalte fra Kinas historie. Tempelet dekker et område på 2,7 millioner kvadratmeter. Her ofret man dyr til gudene for å få bedre avlinger. Taket på tempelet er bygget med tre lag og på fremsiden står det «Bønn, høst, tempel» med kinesiske tegn.
Bønn, avling, tempel
Rundt om står mange store røkelsebrennere. Disse ble brukt for å sende røkelse til himmelen for å blidgjøre gudene.
Røkelsebrenner
Blant yngre generasjoner av kinesere har ca. 50 % ingen religion. Under kommunismen var religion forbudt. Nå er det religionsfrihet i Kina.
Det var mange turister ved Temple of Heaven, men vi så ingen fra den vestlige
«15 minutes of fame»
verden. Dermed ble også vi en attraksjon for noen. Landsens kinesere hadde ikke sett mange hvite mennesker og flere spurte om de kunne ta bilde med oss. Det ble våre «15 minutes of fame».
Litt politikk
Vi spurte, som alltid, mange spørsmål… ikke bare om historie, men også om Kinas forhold til Norge, Dalai Lahma, Tibet, Facebook og Google.
Jessie svarte på alt. Hun visste ikke noe om Kinas forhold til Norge. Tibet var et vanskelig tema. Facebook og Google er forbudt i Kina. Dessuten fortalte hun oss at hun var single, på jakt etter en mann.
Temple of Heaven
I Kina er det mangel på unge kvinner fordi foreldre valgte bort sine døtre, i den tiden en familie bare fikk ha ett barn. Mange pikebarn er blitt adoptert bort til foreldre i andre land, bl.a. til Norge. Fremdeles lever mange piker på barnehjem i Kina, fordi ingen vil ha dem.
Fra Temple of Heaven gikk turen videre til Himmelske Freds plass, eller Tiananmen, som den heter på kinesisk.
Et mektig møte med en mektig plass.
Med demonstrasjonene fra 1989 i minnet, var det spesielt å stå på den enorme plassen. Her står «Monumentet for folkets helter», et minnesmerke over de menneskene som har gitt sitt liv for Kina. Her er også mausoleet over Formann Mao, og Folkets Store Hall, som benyttes når den lovgivende forsamling møtes og andre større offisielle begivenheter.
Bare en uke før vi var på Himmelske Freds Plass, var Donald Trump og hans kone Melania på denne plassen. Da ble den stengt for allmennheten en hel dag.
Den Forbudte By
Fra den Himmelske Freds plass går man gjennom Tian’anmen Tower, inn til den Forbudte by.
På den Himmelske Freds plass med inngangen til den forbudte by
Dette var keiserens bolig, ingen templer, men manga palasser. Hit kom ingen «mann av folket». Her bodde keiseren med sin kone og sine konkubiner. En keiser hadde lov til å ha inntil 3000 konkubiner og alle bodde i Den Forbudte By. Han tilbragte kun tre dager – hvetebrødsdagene – med sin kone, som var valgt av hans mor.
Sengen der keiser og keiserinne tilbragte sine tre «hvetebrødsdager»
Den Forbudte By har 9.999,5 rom. Den gang trodde man at Gud hadde 10.000 rom. Ingen kunne ha like mange rom som Gud. Derfor hadde keiseren et halvt rom mindre.
Det var ingen trær og store stener i den forbudte by, bortsett fra i hagen. Dette fordi keiseren var redd noen skulle legge seg i bakhold og drepe han.
Agra hagen i Den Forbudte By
I et av palassene, som lå i tilknytning til hagen, hadde keiseren satt inn 25 senger. Han vekslet på å ligge i disse sengene slik at ingen skulle vite hvor han lå, og ta livet av han mens han sov. Keiseren var ikke populær.
Den siste keiseren, Xuantong/Pu Yi, var tre år da han kom til makten. Han ble avsatt etter borgerkrigen i 1911. Da japanerne invaderte Kina i 1934, ble han gjeninnsatt, men fikk ingen makt. Han var japanernes marionett frem til han ble arrestert av russerne og senere utlevert til Kina, da Kine gjenerobret sitt land. Han satt fengslet i mange år og endte sine dager som gartner i botanisk hage i Beijing.
Hutongene i Beijing
Lunsj med Jessie på lokal restaurant. Deretter sto Hutongene i Beijing står for tur.
Hutongene i Beijing
Dette er gamle Beijing med lave hus, trange gater og smug, barer, restauranter, suvenirer, slaktere og bakere. Fremmede lukter og eksotisk stemning. Her spiller folk kinasjakk, og andre spill, utendørs.
Akrobater på teater i Beijing
Siste punkt på programmet var et besøk i teateret. Fantastisk akrobatikk på scenen. Sykler og motorsykler. Mennesker som bøyer kroppene i stillinger man ikke tror er mulig. Flott avslutning på en fantastisk dag.
Ifølge Jessie, gikk vi 16000 skritt denne første dagen.
Pekingand
Pekingand
Tilbake på hotellet. Litt avslapping og så gikk vi til shoppingdistriktet i Wangfujing. Ikke mye «made in China» der! Gucci, Prada, Miu Miu, Michael Kors, Sara, H&M, «alle» var der. Gigantiske neonskilt og gull som glitrer.
Middagen var Peking and. Etter en del fomling fra vår side, forbarmet servitøren seg over oss og viste oss hvordan det skulle gjøres. Desserten var gratis – to stenger med sukkerspinn.
Sånn! Nå er endelig dagen her. Nesten åtte måneder etter at billettene til Beijing ble bestilt, er jeg nå på vei mot Gardermoen. Peter kommer med bil.
Ut på tur, aldri sur
SAS skal ta oss hele veien til Beijing. Et par timer mellomlanding i Købehavn (slett ikke verste flyplassen i verden – god mat og god shopping) og så går ferden videre til Beijing.
Men enn så lenge, står jeg på Bryggetorget og venter på 54-bussen… Der kommer den.
På vei til Oslo S
Da er jeg på flytoget. Peter sitter i kø. Ikke bra, men det er tid nok. Vi skal bare levere bagasjen i bagdrop. Jeg har sjekket inn og printet ut bagasjelapper og boardingkort.
Her er han! Vi har god tid til flyet.
Sikkerhetskontroll gjennomført. Ny runde med gjennomlysning av både Peters og min håndbagasje – fotoapparater må vises spesielt…
Mat må vi ha. Blir neppe servering før på flyet fra Køben til Beijing. Slett ikke verst dette!
Club Sandwich med kongekrabbe
Så sitter vi her i København. Ytterst på pir C. Etter passkontrollen – her hvor de lange flygningene starter. Her er det øde… Finnes ikke restauranter eller butikker, og veldig få mennesker.
Snart boarder vi. Og flyr ut i natten. Ti timers reise har vi foran oss. Håper vi får sove litt.
Å reise kan være så mangt. Av og til reiser vi langt, veldig langt. Andre ganger kan vi gjøre korte reiser, slik som i dag, en vanlig tirsdag.
Vi reiste til Tjuvholmen.
Tjuvholmen
Det vil si, jeg var der jo allerede, da reisen vår startet. Jeg dro av sted med 07.20-bussen i dag morges. En mindre hyggelig opplevelse, med ståplass fra Lysaker til Vika Atrium. Vi var vel rundt 25 personer som sto stuet sammen i bussen. De som satt brukte sikkerhetssele. Det er jo påbudt…
Nok om det! Jeg gikk av bussen, lett skjelven, som om jeg hadde kjørt berg-og-dal-bane. I morgen drar jeg tidligere!
Dagen tilbrakte jeg på jobben, men så klokken 16.45, startet den virkelige reisen. Date med Peter på The Pink Elephant, en indiskinspirert restaurant som åpnet i høst i Kristian Kjellings gamle treningsstudio.
I Old Dehli eller på handicaptoalettet til The Pink Elephant
Maten var bra, omgivelsene hyggelige, men det mest indiske var faktisk bildene på toalettet.
Serviset var importert fra Japan, ifølge servitøren, og det stemmer nok det. Vi har sett tilsvarende i bodene ved Tsukiji, fiskemarkedet i Tokyo.
Krabbekaker
Men som sagt, maten var god, selv om ”smaken av India” var veldig svak. Vinen var god, og servicen var bra.
Reisen på Tjuvholmen fortsatte. Vi vandret bort Tjuvholmen Allé, over Olav Selvaags plass og over broen forbi The Thief.
Astrup FearnleyI was a rich man’s plaything av Eduardo Paolozzi
Ann Lisbeth Hemmingsen tok oss med på en reise i popkunstens historie, fra den ”oppsto” med Eduardo Paolozzi i England, til Andy Warhols suksess til et stykke ut på 80-tallet.
Liz av Andy Warhol
Vi takket for oss og forlot museet. Et lite avbrekk i hverdagen, en vitamininnsprøytning og litt nyvunnet kunnskap fikk vi ut av denne tirsdagskvelden i oktober. Bussen hjem ble kjørt av en som definitivt har Henning Solberg som idol.
Akkurat nå planlegger vi en kort uke i Beijing. Billettene ble kjøpt i mars. SAS hadde et godt Eurobonustilbud som vi bare ikke kunne motstå! Reisen til Beijing ble derfor betalt med bonuspoeng.
Eurobonuspoeng
Vi er lidenskapelige samlere, Peter og jeg. Vi samler Eurobonuspoeng. Reiser betales med SAS Mastercard, Trumf-poeng, opptjent på konverteres til Eurobonuspoeng, når jeg bestiller klær eller alle julegavene på nett (det er nok jeg som er den største shopperen av oss), logger jeg meg inn på nettbutikkene via Eurobonussidene, og når vi flyr til nye destinasjoner, forsøker vi så langt det er mulig å fly med et av Star Alliance selskapene.
Men tilbake til reisen til Beijing, og planleggingen av den. 42000 poeng per billett! Hotell er bestilt, og betalt. Her skal vi bo:
Vi har søkt visum til Kina. Vi brukte Visumservice. Det gjorde vi med stort hell da vi dro til India for tre år siden. Det kostet litt ekstra, men da fikk vi hjelp til utfyllingen og til å ta bilder. Vi gikk innom Visumservice på Skøyen på tirsdag i forrige uke og i går fikk vi beskjed om at visumene ligger klare for avhenting på kontoret til Visumservice.
Når vi nå skal reise for første gang til Beijing, er det viktig for oss å se de tingene man «må se» som turist. Derfor tok vi kontakt med Jessie Di, som driver Tours by Jessie, og arrangerer privat sightseeing både til den kinesiske mur, Sommerpalasset, Den forbudte By, Himmelens Tempel med mer.
Nå er to dager med sightseeing bestilt. De øvrige dagene skal vi nok fylle på
egenhånd. Dette blir bra!
Og helt ærlig… Jeg har begynt å drømme om neste års sommerferie… Og det har Peter også… Satser på at det blir et eventyr, dog litt mindre krevende enn årets reise til Peru.
Kanskje blir det besøk på indonesiske øyer eller bilferie i California. Mange lunsjpauser går med til research.
Hmmm… Dette var ikke helt lett… Min egen reiseblogg… vel…, ikke bare min, men min manns og min reiseblogg.
Machu Picchu
Jeg tenkte jeg ville skrive en blogg om det å reise, om den stadige lengselen etter å se og oppleve nye steder, steder man knapt har hørt om, og steder alle kjenner til.
Tanken var at jeg skulle skrive om alle reisene vi har vært på, min mann og jeg, ferien i Afrika, opplevelsene i Peru, reisene rundt om i Asia, i Europa, langweekenden på Svalbard. Men da ville det ikke blitt en reiseblogg, men mer som en bok om reiser.
Derfor vil jeg skrive om det vi skal oppleve der ute i den store verden, min mann og jeg. Jeg skal skrive i vår felles reiseblogg og min mann skal sørge for bilder både til bloggen og til Golden Trekkers Instagramkonto.
Så! Hvem er vi, min mann og jeg?
Vi er et par i 50-årene, Peter og Sølvi, som har truffet hverandre for et knapt tiår siden. Vi bor i Bærum og har til sammen fem voksne barn, som alle bor for seg selv.
Golden trekkers
Reising har vært en viktig del av våre liv før vi traff hverandre, og en enda større del etter at vi møttes.
Sølvi og Peter på Petrus, Gordon Ramsays restaurant i London
Europa har vi erobret – Peter som interrailer gjennom flere sommere, og jeg i baksetet på mine foreldres bil, på tre uker teltferie i Europa hver sommer gjennom hele barndommen. Senere ble det mange år med charterferier til hvite sandstrender, for både Peter og meg.
Sammen har vi fortsatt å reise i Europa – weekender og lengre ferier.
Ut i verden
Mystiske Bali. Lokalbefolkningen tror at de gode åndene oppholder seg under parasollene
En dag oppdaget vi at det var mulig å realisere urealistiske drømmer fra yngre dager. Det er gjennomførbart å reise på eventyr til andre verdensdeler og fjerne himmelstrøk. Flyselskapene har stadig gode tilbud, og vi er i den situasjonen at vi ikke lenger har barn med på reise. Vi kan velge å reise utenom høysesong, og har bare to å betale for. Lange flyreiser er ikke favoritten, men vi vet de ender opp i et spennende eventyr. Vi bor ikke lenger i i telt eller på billige herberger.
Vi kaller oss Golden Trekkers. Vi reiser rundt i verden, bor på hotell som holder godt over middels standard, spiser på gode restauranter og reiser bekvemt med buss, tog eller bil med sjåfør.
Dagligliv i Havana
Vi har oppdaget at vi kan vandre i Havanas gater og se byens fordums prakt, oppleve forfallet – og menneskers fortvilelse… Vi kan kjøre gjennom deler av India med en sjåfør ved rattet, oppleve trafikken, der kun en regel gjelder: Det er ingen regler!
Fatehpur Sikri – mellom Agra og Jaipur
Se rikdommen og prakten, festninger og slott. …og den enorme fattigdommen og forsøplingen.Vi har fått oppleve å se orangutangene på Borneo og ha nærkontakt med fjellgorillaer i Ugandas jungel.
Det er mulig å besøke Machu Picchu, krydder-markedet i Stone Town og å kjøre snøscooter over isen på Svalbard. Man kan vandre på verdens største fiskemarked i Tokyo, og man kan oppleve Bangkoks gullforgylte templer.
Det går an å dra til Dubai for å shoppe, og man kan vandre i folketomme gater i Tunis under ramadan. Man kan til og med treffe barnebarn av en hodejeger i Brunei!
En reiseblogg blir til
Neste tur er på gang, og denne gang vil vi dele våre opplevelser gjennom vår reiseblogg, med bilder og historier fra våre opplevelser der ute i verden.
Tanken er også å dele noen historier fra de reisene vi allerede har gjennomført.
Verden ligger der og venter på oss!! Det er bare å sette i gang å planlegge neste tur.
Med demonstrasjonene fra 1989 i minnet, var det spesielt å stå på den enorme plassen. Her står «Monumentet for folkets helter», et minnesmerke over de menneskene som har gitt sitt liv for Kina. Her er også mausoleet over Formann Mao, og Folkets Store Hall, som benyttes når den lovgivende forsamling møtes og andre større offisielle begivenheter.
Sånn! Nå er endelig dagen her. Nesten åtte måneder etter at billettene til Beijing ble bestilt, er jeg nå på vei mot Gardermoen. Peter kommer med bil.
Nå er to dager med sightseeing bestilt. De øvrige dagene skal vi nok fylle på
Picchu, krydder-markedet i Stone Town og å kjøre snøscooter over isen på Svalbard. Man kan vandre på verdens største fiskemarked i Tokyo, og man kan oppleve Bangkoks gullforgylte templer.
