Klokken er enda ikke ti. Sitter på balkongen. Solen varmer og det dufter sjø. Naboen spiller høy musikk. En liten pike står på sin balkong, synger historier. Snart står min kjære opp og vi skal spise frokost.
Denne morgenen leser jeg reisemagasinet Vagabond. Det tar lang tid. Mange av artiklene må følges opp av oppslag på Google. Hvordan kommer jeg meg dit, til nettopp det stedet, det landet? Annonser må granskes. Kanskje finner jeg noe jeg kan kjøpe som kan gjøre neste reise morsommere, enklere eller mer interessant. Kanskje får jeg inspirasjon til en aktivitet eller opplevelse dit jeg skal reise neste gang. Kanskje en ide til en reise jeg ikke har planlagt enda.
Nok om det. Når jeg finleser Vagabond, dukker Brunei opp i teksten, ikke en gang, men to! Er Brunei blitt det neste store mål for masseturismen?
I så fall kan jeg si med en viss stolthet: Vi var der før alle charterturistene. Vi «oppdaget» feriedestinasjonen, Brunei… etter at naboen hadde vært der før oss… Naboen var der dessuten flere dager enn oss. Jeg regner etter. 3 % av vårt sameie her på Fornebu, har vært i Brunei. Spørs om det er representativt for den norske befolkningen. Har 3 % av Norges befolkning besøkt sultanatet Brunei? Brunei som er ett av tre land på Borneo, verdens tredje største øy. Landet vi besøkte i åtte timer og hvor vi slet med å få tiden til å gå de siste to. Er Brunei det nye Mallorca? Les mer om vår dag i Brunei her: Vår dag i sultanatet Brunei.
Snart skal vi ut å reise igjen. To reiser er planlagt og bestilt.
Madrid
Først går turen til Madrid. Vi reiser i morgen. Det er Peter sin jule- og bursdagspresang fra meg. Vi har vært i Madrid begge to, men det er mange år siden, og aldri sammen. Nå skal vi vandre gatelangs, spise tapas og drikke vin, gå innom museer, kunstutstillinger, shoppe litt – en ferie der ikke opplevelsene står i fokus, men nytelse og ro.
Årets sommerferie er også planlagt. I august setter vi oss på flyet til Singapore. Reisen går videre derfra til Indonesia; Borneo, Java, Sulawesi og Bali. Sist vi besøkte Borneo, var i 2014, på den Malaysiske delen. Den gangen vi besøkte Brunei.
Øyhopping i Indonesia
I august er det opplevelsene som står i sentrum. Opplevelser som skal danne grunnlag for så mange samtaler gjennom vinteren.
Vi har fått hjelp av den indonesiske reisearrangøren, Adventure Indonesia, som er anbefalt av britiske Responsible Travel. Vi valgte Adventure Indonesia fordi de kunne tilby en reise med unike opplevelser og fokus på å bevare natur og kultur på de stedene vi besøker. Men først og fremst fordi de kunne arrangere en privat omvisning i Orangutan Care Centre -OFI. Et senter det først og fremst er forskere som får aksess til. Det er en «Bucket-list» opplevelse for meg.
Solen skinner. Det er et par visninger i området folk i bevegelse. Barn har vannkrig. For en dag! Jeg tenker at jeg er heldig som bor på dette vakre stedet, sammen med en fantastisk mann, som deler mine drømmer.
Jeg tenker: Det er faktisk er mulig å gjennomføre de tingene an en gang drømte om, men aldri trodde man skulle få oppleve. Man kan møte gorillaer i jungelen, hjelpe skilpaddebabyer på vei ut i havet, lære å lage mat hos en
indisk kvinne i Dehli, kjøre båt på kanalene i Bangkok, lytte til hyenene som beveger seg utenfor teltet i Serengeti, reise å se pyramidene, man kan ta heisen opp i Burj Khalifa, vandre omkring i gamle Havana…
Drømmer som ikke er oppfylt
Jeg drømmer om å reise til Etiopia. Det gjør Peter også. Peter drømmer om å reise rundt i Japan og jeg vil til Papua New Guinea. Vi vil begge til Australia, og jeg vil til Antarktis.
Man kan realisere sine drømmer. Vi realiserer våre drømmer. Nå ser vi frem til å slentre gatelangs i Madrid. I morgen kveld skal vi spise spegris på Restaurante Botin, verdens eldste restaurant, ifølge Guiness World Records. Resten tar vi på sparket.
