Adelaide klokken seks om morgenen. Vi sto utenfor Pullman hotell og ventet på transporten som skulle ta oss til Cape Jervis, der fergen til Kangaroo Island gikk fra.
Minibussen kom og en energisk og morgenkvikk australier som het Mark, åpnet døren, kom med noen spøkefulle kommentarer og hjalp oss å legge bagasjen inn i bussens bagasjerom. Mark var vår sjåfør. Vi satte oss inn i bussen og var vei til reisens første store stopp, Kangaroo Island. Turen to i underkant av to timer, inkludert et par stopp for å hente opp flere reisende, samt et stopp for å ta bilder av ville kenguruer som gresset på jordene langs veien.
Det var lyst da vi kom frem til fergen. Det var Sealink som driftet fergene og det var også dette selskapet vi hadde booket turen til Kangaroo Island hos – transport, opphold og opplevelser.
Fergen så sliten ut – mye rust. Vi gikk ombord, kjøpte oss litt frokost og fant sitteplasser. Turen over tok 45 minutter. Da fergen la til kai i fergeleiet i Penneshaw, sto en buss og ventet på oss. Sjåføren, Mark (het alle sjåfører i Australia Mark?), var like kvikk og morsom som første Mark. Gjengen i bussen, for det meste italienere og spanjoler, var derimot ganske tause og utilnærmelige. Jeg tror ikke vi vekslet noen ord med noen av dem i løpet av hele dagen. Forhåpentligvis var de vanskelige å komme i kontakt med fordi de ikke kunne så mye engelsk. Det får vi aldri vite.
Første stopp var Clifford’s Honeyfarm. Der fikk vi et foredrag om bier og blomster og fremstilling av honning, og om bienes hierarki med dronning og arbeidere hannbiene. Hannbiene flyr ut og befrukter en hunnbie. Deretter dør han. Dersom han ikke finner en hunnbie flyr han tilbake til bikuben og blir sittende i et hjørne der han blir matet av sine søstre resten av sitt liv.
Dronningen er eneveldig. Alle andre hunnbier er arbeidere. Når dronningen dør, velger arbeiderne ut 5-6 egg som er potensielle dronninger. Disse blir matet med annen mat enn de øvrige «barna». Den første bien som bli klekket, blir dronning De resterende 4-5 blir drept.
Vi fikk smake ulike honninger og kjøpte også med oss litt. Honningen vil smake godt til ost i vinter.
Ferden gikk så videre til Hanson Bay Visitor Centre. Der ble vi først servert lunsj på kafeen. Hanson Bay Visitor Centre er et fristed for koalabjørner. Etter lunsj gikk vi en tur i skogen og så på koalabjørner. De er trøtte typer, sitter høyt oppe i trærne og om de ikke spiser sine eukalyptustrær, så sover de. Men de er skjønne bamser.
Koalabjørnene hører ikke naturlig til på Kangaroo Island. Det ble satt ut ca 30 bjørner på 1920-tallet og nå er bestanden vokst til et sted mellom 30.000 og 50.000. Koalabjørenen, som ikke er bjørner, men pungdyr, har ingen naturlige fiender på Kangaroo Island og myndighetene har gjort ulike tiltak for å redusere bestanden, bl.a. ved avlivning (som ble stanset) og sterilisering.
En stund sultet dyrene og man plantet flere eukalyptustrær for å skaffe mer mat til dem. Problemet med den store koalabjørnbestanden er enda ikke løst.
Neste post på programmet var Remarkable Rocks. Klipper som er som skulpturer.
Skulpturer som regn, vind og bølger har formet i løpet av 500 millioner år. Vilt og vakkert står de der på toppen av en gigantisk klippe. Bølgene slo høyt og det var ikke tillatt å gå bak formasjonene. Man kunne ende i havet og vår guide kunne informere oss om at det ikke sto i hans stillingsbeskrivelse at han skulle redde turister som gjorde ting de ikke skulle.
Etter Remarkable Rocks skulle vi se Admiral’s Arch.
Et annet fenomen formet av bølger og vind gjennom tusener av år. Gangveien av tre ned til Admirals Arch er spektakulær med vill natur og en koloni med New Zealand seler.
Fra Admirals Arch ble vi kjørt til vår innkvartering for natten, Seafront.
Etter en lang dag med mange inntrykk smakte det godt med pizza og rødvin.
Andre dag på Kangaroo Island
Ny dag nye muligheter, ny bussjåfør og nye medpassasjerer. Denne gang var vi på tur med blant annet to australske par i 60-årene, Maria og Les og Faye og Barry, samt en familie av indisk opprinnelse.
Andre dag på Kangaroo Island startet med et besøk på Emu Ridge Eucalyptus Destillery. Vi fikk en gjennomgang av prosessen med fremstilling av eukalyptusolje.
Bonden som hadde gjennomgangen fortalte at gården hans var registrert som produsent av emuer, men at han kun eide to av dem og begge var hanner. Hans levebrød var eukalyptusolje.
Etter lunsj på Vivonne Bay Bistro, besøkte vi Seal Bay Conservation Park.
Der kom vi tett på australske sjøløver. Vi så hanner som sloss og mødre med unger.
Neste stopp var Raptor Domain. Her fikk vi se et show med rovfugler som i utganspunktet var funnet skadet. Mange av dem ble aldri friske nok til å klare seg selv i naturen. De hadde derfor fått tilholdssted i naturreservatet. Fuglene ble trenet opp til å fange bytte i luften, på marken mm. Noen var tamme og satt på fanget eller armen til publikum.
Siste punkt på programmet på Kangaroo Island var et besøk i Kangaroo Island Wildlife Park. For meg var dette høydepunktet.
Her kom vi i nærkontakt med kenguruer og koalabjørner, fikk holde dem og klappe dem.
Kenguruene hadde vært i parken fra de var små og hadde blitt håndmatet fordi mødrene deres var blitt påkjørt og drept. Dyrene hadde store flater å bevege seg på i parken og var uredde mennesker.
En veldig hyggelig avslutning på to opplevelsesrike dager på Kangaroo Island.
Veien tilbake til Adelaide og Pullman tok tre timer med båt og buss. Tiden var inne for å gjøre alt klart til neste dag og reisen til Vanuatu.