Det er 83 øyer i Vanuatu. Alle, bortsett fra to, er bebodd, men ikke alle har like god kontakt med omverdenen. Man kan komme seg rundt på øyene både med båt og fly. Båtene tar minst åtte ti ti timer og går ikke nødvendigvis hver dag. Fly går heller ikke hver dag og heller ikke til alle de bebodde øyene.
(Bildet er lånt av Lonely Planet)
Tanna er grunnen til at vi kjenner til Vanuatu. Tanna er den øya familien Erichsen gikk i land på i første episode av sesong tre av serien Kurs mod fjerne kyster. Nå skulle vi besøke øya og hadde kjøpt en utflukt med AirTaxi. Vi møtte opp på innenlandsterminalen på Port Vila flyplass.
Sjekket inn hos AirTaxi der både bagasjen og vi ble veid. Vi var åtte personer, to briter (Jan og Richard som var på jordomseiling for syvende året), to spanjoler, to australiere og oss, som skulle fly over til Tanna. Flyturen skulle ta ca. en time og tjue minutter inklusive flyvning over den aktive vulkanen Mount Yasur.
Det var trangt i flyet, og det var kaldt. Flyturen føltes lang der oppe bak skyene, men så gikk piloten lavere med flyet og vi kjørte inn over Mount Yasur. Vi tok bilder av den rykende vulkanen ovenfra.
Noen minutter senere landet vi på flyplassen i Tanna. Vi fikk bagasjen og en baguette hver, og ble plukket opp av en guide som skulle kjøre oss til Mount Yasur. På vei dit, stanset vi på en enorm askeslette. Mens vi fotograferte, kom en mann løpende. Han holdt en sprettert i hånden og stanset ved sjåførens vindu.
Mannen kom fra den stammen som kontrollerte askesletten. Han ville ha penger for at vi skulle kjøre over sletten. Sjåføren betalte han og vi kunne kjøre videre.
Vi kom frem til plassen som var utgangspunktet for kveldens utflukt. der var det samlet en rekke mennesker av mange nasjonaliteter. Vi fikk beskjed om å gå til en samlingsplass og stille oss bak vårt lands skilt. Det var kun én nordmann og én svenske der – oss to. En stamme fra Tanna danset for oss slik at vi skulle komme trygt tilbake fra Mount Yasur.
Vi fikk utdelt hvite hjelmer til bruk på vulkanen. De kom godt med når ti personer satt benket på lasteplanet på en pickup på vei opp Mount Yasur. Det siste stykket måtte vi gå. Det var bratt og det var mange mennesker, men alle kom til topps.
Å se inn i jordens indre
Så sto vi der, da, på kanten av en aktiv vulkan. Det blåste, det røk fra vulkanen, og oste svovel hver gang det smalt nede fra dypet.
Rett som det var gnistret det til. Glødende lavastein ble kastet opp i luften. Når solen gikk ned, kom smellene hyppigere og den glødende lavaen ble rødere.
Vi vandret der oppe på toppen av en aktiv vulkan. Kanten på vulkanen var halvannen til to meter bred.
Det gikk bratt ned på begge sider – den ene rett ned i jordens indre. Det blåste kraftig og føltes ikke helt trygt å stå der på toppen. Det kom stadige smell fra det indre av jorden, det røk og det kom «utslipp» av sterk svovelduft. Etter som mørket senket seg, var utbruddene hyppigere og vi visste at et skritt feil, kunne bety at vi endte vårt liv i jordens indre.
Det var bare gjerde på deler av kanten, og det var delvis ødelagt, og jeg tror ikke det var spesielt solid. Men det var et spektakulært og mektig drama som utspilte seg 100 meter under oss.
Det smalt og glødet og gnistret. Man forstår hvor liten man er i den store sammenheng. Moder Jord kan utslette oss med et smell på Mount Yasur.
Vi har skrevet litt mer om Mount Yasur her om du vil lese.
God natt
Det var bekmørkt da vi gikk ned fra vulkanen. Heldigvis hadde vi med oss hodelykt og kom vel ned til pick-upen. Da alle var på plass ble vi kjørt tilbake til samlingsplassen der bussen vår sto. Den tok oss til Rockwater, vårt losji for natten.
Rockwater lå nydelig til ved stranden. Resortet var velstelt og vakkert.
Vi fikk et stort rom og gikk for å spiste middag. Verten/eieren av Rockwater var en pratsom fyr. Han var halvt australsk og halv fransk fra New Caledonia og fortalte at han hadde bygget fire resort på Vanuatu. Han snakket meget nedsettende om folket på Vanuatu, mente de var late og ikke kunne jobbe. Det ble etter hvert en ubehagelig samtale, hans syn på menneskene som bodde i det landet han hadde flyttet til og som blant annet jobbet for han, var ikke noe vi kunne dele. Vi gikk til sengs.
Neste morgen våknet vi til en fantastisk vakker utsikt: Blått hav, bougainvillea og klipper.
Vi spiste vår frokost og forsøkte å unngå nok en lang samtale med eieren. Det lyktes vi med og snart satt vi på flyet tilbake til Port Vila og The Terraces.
Tips og råd for reisen til Vanuatu ser du her.
