Etter vår lange reise til Australia, hadde vi lagt inn en dag for å akklimatisere oss til nye omgivelser i en annen tidssone. Vi hadde en hyggelig dag i Adelaide, en «småby» med 1,3 millioner innbyggere. Først spiste vi en lang frokost på hotellet. Det var meldt 10 grader og regn, men da vi kikket ut, var det sol og nesten skyfri himmel.
Vi gikk ut i den australske vintersolen, 100 meter og vi var i gågaten der alle butikkene lå. Vi vandret i gatene og arkadene. Alt føltes kjent, litt europeisk. Kanskje ikke så rart når man tenker på at landet var en britisk koloni fra 1787 frem til 1. januar 1901, og nå er en del av det britiske Commonwealth. I begynnelsen sendte Storbritannia fanger til Australia, senere kom også flere frie mennesker til landet, og etter annen verdenskrig emigrerte over en million briter fra Storbritannia til Australia.
Nok om det, Adelaide har for det meste lave bygninger og en del engelsk inspirerte arkader der samlere av ulike slag har sine utsalgssteder.
Byen er dessuten preget av asiatisk kulturpåvirkning fra kinesere, indere og vietnamesere. Peter mener dessuten at en del av arkitekturen er inspirert av «ville vesten». (Dette her er Peter i Peters fantasi: Han gikk inn på en av pubene dvs. restaurantene, ble skjenket en whisky og deretter kastet ut etter en hard nevekamp)
I gatene ser man kunstperler i form av statuer, bilder, fontener og møbler:
De har mange fine sjokoladebutikker i Adelaide og vi valgte å gå inn i en der de serverte varm sjokolade.
Det er vinter i Adelaide, 10-12 grader og innimellom regner det og plutselig skinner solen igjen. Varm sjokolade smakte godt i det kjølige været.
Vi har alltid hørt at australierne er så hyggelige. Vi gikk inn i en butikk for å titte. Jenta bak disken lurte på hvor vi kom fra, hvor lenge vi skulle være i Adelaide og kom med mange forslag til gode spisesteder for kvelden. Litt senere ble vi stanset av en mann i 60-årene som satt på en fortausrestaurant. Han ville bare prate, fortalte at han het Hagen, at begge foreldrene hadde kommet til Australia fra Tyskland. Hagen fortalte at ha hadde vært heroinmisbruker og alkoholiker, men hadde jobbet seg ut av misbruket, og nå var han bekymret for det ice, et dop som er utbredt i Australia. En kompis kom og vi gikk videre for å spise lunsj.
Sult
Det er ikke alltid så slett å finne den riktige restauranten når man er sulten. Vi har nok gått på mange «bommerter» i den forbindelsen. Dagens lunsj ble inntatt på en «pastarestaurant» der de serverte gresk, spansk og italiensk mat. Saganaki med pita og tsatsiki var god, men ingen stor opplevelse.
Vi gjorde bedre research før middag. Google og Tripadvisor er gode hjelpemidler. Vi fant frem til en liten restaurant som serverte thailandsk mat. Stedet var en smal tarm hvorav en tredjedel var kjøkken. Det trakk iskaldt fra inngangsdøren som manglet fem centimeter nederst. Maten, derimot, var fantastisk. Til forrett hadde vi dumplings fylt med reker og formet som blomster.
Peter spiste gul kyllingcurry med mango og jeg spiste biff med sataysaus og peanøtter.
Et av de beste måltidene vi har spist på våre reiser. Servicen var også bra. Vi ble servert av en malaysisk jente som hadde reist til Australia sammen med sin søster, for å tjene penger. Og tenk, hun hadde en kusine som var gift og jobbet i Oslo.
Da middagen var fortært og vi var til bunns i vinflasken tok vi taxi til hotellet for å pakke. Neste dag skulle vi til Kangaroo Island. Og vi skulle reise tidlig!
