Dag 1 i Yogyakarta
Herlig! Vi hadde morgenen fri. Spiste frokost på hotellet og vandret litt rundt i gatene utenfor hotellet.
Landsbyliv
Dimas, vår guide i Yogyakarta, kom med bil og sjåfør og tok oss med på nye eventyr. Først ble vi tatt med til en landsby for å se hvordan vanlige folk på Java lever. En lokal guide, en ung kvinne, tok oss med rundt i landsbyen med hest og kjerre.
Vi besøkte et kjøkken der to kvinner friterte snacks laget av kasawa-rot. Kvinnene satt på gulvet. På ovnen, som vard vedfyrt, Friterte de kasawaringer som skulle selges på marked. Vi fikk en innføring i hvordan snacksen ble fremstilt og vi fikk selvfølgelig smaksprøver.
Guiden og hesten tok oss med videre gjennom landsbyen til et privathus. Der fikk vi komme inn i en storstue som ble benyttet til blant annet konserter med lokal musikk, og vi fikk se og prøve tradisjonelle javanesiske instrumenter.
– javanesiske instrumenter
Landsbyen var et kooperativ og vår guide viste oss hva og hvordan de dyrket frukt og grønnsaker, mango, papaya, kaffe Til slutt ble vi servert jasmin-te og lokale kaker, og transportert tilbake til Dimas som ventet ved bilen.
Litt bakgrunnsstoff
Underveis til lunsj, fikk vi vite mer om Java og livet der av Dimas, vår guide. Han fortalte at pensjonsalderen i Indonesia er 55 år, minstelønnen på Java er ca. 1000-1500 kroner måneden og en kopp kaffe ute koster 20 kroner. 70 % av den indonesiske befolkningen er muslimer, mens de resterende 30 % fordeler seg på buddhister, kristne, hinduer og andre religioner. Han fortalte at Indonesia var kolonisert av nederlenderne i 350 år, frem til 1949. Nederlenderne var meget brutale koloniherrer og indoneserne så på invasjonen av japanerne i 1942 som en mulighet til å bli fri fra nederlenderne. Det ble de omsider i 17. august 1945. Unge indonesere bærer ikke nag til nederlenderne i dag. Dette er en versjon som ikke er blitt fortalt riktig slik i våre historeibøker.
Borobudur
Etter lunsj, besøkte vi Borobudur, et av verdens største buddhistiske monumenter.
Borobudur ble bygget i perioden 750 til 850. Templet ble benyttet til utøvelse av buddhismen i perioden 9. århundre til 14. århundre. Deretter ble templet forlatt, men etter gjenoppdagelsen av templet på 1800-tallet, ble det restaurert tilbake til et buddhistisk arkelogisk sted.
Javanesisk ballett
Etter omvisningen i Borobudur, tok Dimas, vår guide, oss med til middag og javanesisk ballett. Balletten fortalte en historie om kjærlighet, svik og sjalusi.
Dagen var over og vi satt igjen med mange nye inntrykk.
Dag 2 i Yogyakarta
Sultanens palass Karton Ngayogyakarta Hadiningrat
Dimas og sjåføren tok oss med til sultanens palass. Over inngangen til palasset var et bilde av Khali, gud av underverdenen og symbol på tid.
Khali er den sterkeste guden fordi han har tiden i sin makt. Derfor er han satt til å vokte palasset. Dimas viste oss rundt i palasset. Palasset var langt enklere enn noe europeisk palass vi har sett. Sultanen hadde stilt ut lamper, vaser og porselen. Til og med kjøkkenredskaper sto i glassmonter; potetmoser, rivjern, plastskjeer med mer. Slike ting som finnes i ”alle” norske kjøkken.
Vi fikk også kort innføring mønstrene som ble brukt i batikk. Ulike mønster for kvinner og menn og noen mønster kunne kun brukes av sultanen og dronningen.
Vannpalasset Taman Sari
Etter å ha sett sultanens palass i Yogyakarta, ble vi tatt med til vannpalasset Taman Sari, der sultanen, hans kone og hans 30 konkubiner pleide å tilbringe somrene. Den lokale guiden, Triani, viste oss rundt.
Hun fortalte hvordan sultanen sto i et vindu og beundret sine konkubiner der de badet i sitt basseng. Han valgte ut den som skulle få bli med til hans private bad ved å kaste en rose til en av kvinnene.
Den utvalgte fikk bli med til hans basseng deretter tilbragte de tid sammen i et tilstøtende rom. Triani fortalte med stor innlevelse og glimt i øyet.
Hun tok oss med videre til den underjordiske moskeen i palasset og deretter på vandring rundt i landsbyen som lå i tilknytning til palasset. Alle som bodde i landsbyen, jobbet for sultanen. De hadde fått gratis hus og gratis tomt og de betalte ingen skatt. De fikk ikke selge huset de bodde i.
Vi gikk sammen med Triani til den lokale kaféen for smake på kopi luwak, verdens dyreste kaffe. Kaffen produseres ved at en asiatisk palmesivett spiser modne kaffebær. Bærene går gjennom fordøyelsessystemet. Fruktkjøttet fordøyes mens bønnene kommer hele ut. De vaskes og renses for avføring og deretter brennes de og males til kaffe.
Vi kjøpte med oss en pose kaffe hjem. Triani ledet oss gjennom de smale gatene tilbake til Dimas som ventet på oss ved inngangen til palasset.
Han tok oss med til fuglemarkedet. Der var all verden fugler, både høner, hvite duer, papegøyer, undulater og mange vi ikke kjenner navnet på.
Vi så aper og flaggermus som ble solgt som mat.
I en kasse vrimlet det av små kyllinger som var farget i lilla, gult, grønt osv. Disse ble solgt som leketøy til barn.
Lunsjen ble inntatt på en lokal restaurant og vi spanderte på Dimas og sjåføren. Peter og jeg spiste en suppe med biff og ris, sjåføren og Dimas spiste nasi goreng. Peter drakk øl, vi andre vann. Lunsjen kostet 157.000 IDR (litt over 100 NOK).
Prambanan
Dagens tempel var Prambanan, Indonesias største hindutempel bestående av 240 templer. Prambanan ligger noen kilometer utenfor Yogyakarta og ble anlagt i år 850 og deretter utvidet av ulike herskere frem til 930. Vulkanen Merapi hadde et utbrudd på denne tiden og templet ble forlatt. Etter et kraftig jordskjelv på 1500-tallet, kollapset tempelet og først på 1800-tallet ble det gjenoppdaget offisielt. De nederlandske koloniherrene gjenreiste deler av templet frem til 1953,. I 2006 ble Prambanan rammet av et nytt jordskjelv, og mye ble ødelagt. I dag er templet delvis rekonstruert og tar i mot cirka en million besøkende i året.
Templet er spektakulært og derfor et yndet fotomotiv. Utallige selfies ble tatt mens vi var der.
Dagen var på hell og vi satte kursen mot hotellet.
