Da våknet vi den tredje dagen i Beijing, etter å ha skrevet blogg til klokken var halv tre om natten. Vi var alene. I dag skulle vi selv finne ut hva vi skulle gjøre.

Vi bodde sentralt – noen hundre meter fra Beijings store shoppingdistrikt, Wangfujing. Ergo bestemte vi oss for at frokosten skulle inntas i det området. Vi endte opp med kinesiske pannekaker, pannestekte dumplings, og dumplings som ikke engang Peter spiste opp.

I dag MÅTTE vi ha kaffe. Man har ikke kultur for å drikke kaffe i Kina og vi måtte av og til lete etter en god kopp kaffe. I kjøpesenteret AMP fant vi Dunkin’ Donut med espresso og berlinerboller og to gode lenestoler. Vi ble sittende en stund.

Vi vandret videre nedover Wangfujing, inn og ut av butikker. Peter «måtte» en tur innom nightmarket for å se på grillspydene med levende skorpioner og kakerlakker som skulle friteres og spises. Det var høy aktivitet på markedet, til tross for at det var midt på dagen. Folk skulle

kjøpe lunsj. De kjøpte mye rart på pinner, men ingen kjøpte skorpioner og kakerlakker. Peter fikk et nesten uimotståelig tilbud av en tysk kineser: «Jeg betaler og du spiser skorpionene». Peter, som den økonomiske mann han er, ble selvføgelig fristet, men takket til slutt nei. Lurer på hvem som spiser disse dyrene, når ikke kineserne gjør det?

 

T-banen

Disse tre dagene på egenhånd har vi prøvd ut t-banesystemet i Beijing. Det er veldig nytt, moderne og effektivt, men du bør vite hvilken stasjon du skal til og ikke regne med med hjelp.

Engelskkunnskaper er mangelvare i Beijing, til tross for at engelskundervisningen starter i 6-årsalderen. Sommer-OL 2008 i Beijing har bidratt til at skilt og mange instruksjoner er skrevet på engelsk i tillegg til kinesisk.

Til tross for forståelig skrift, har vi klart å ta banen til feil stasjon og feil vei. Vi har  tatt taxi fordi vi ikke har funnet stasjonen noen har forklart oss veien til – på kinesisk… Og vi har endt opp med å gå hjem fordi vi ikke fant ut hvilken perrong  banen gikk fra (bare en stasjon, da).

Beijing Zoo

Vi har tatt t-banen til Beijing Zoo, f.eks. Det var jeg som ville se pandaene. Vi fikk se tre stykker. De lever ikke akkurat under de beste forhold. Men enda verre var det med apene. Vi bestemte oss for at vi ville hilse på sjimpansene og orangutangene.  Vi fant ingen orangutang. Sjimpansene hadde fryktelige forhold; små bur med murgulv og klatrestativ i metall. Dyrene var grå og hadde dårlig pels. De så apatiske ut. Vi måtte bare gå derfra. Orket ikke ta bilder av de triste vesenene og deres skjebner.

En kveld tok vi taxi til Beijing Hutonger (kostet hele 20 kroner for 15 minutter med taxi) Dette er gamle Beijing. Her er det lave hus og tradisjonelle butikker. Vi tilbragte en times tid i en butikk som solgte te og tilbehør. Vi satt ned, drakk te, pratet med de som drev butikken, og handlet selvfølgelig av dem. En hyggelig og morsom stund. Selv om vi ikke forsto alt hva de sa, og omvendt, hadde vi en felles humor.

Vi har også tatt t-banen til Silkemarkedet i Beijing. Ikke akkurat hva jeg vil kalle marked, men fire etasjer med nesten ekte og ekte merkevarer. Vi gikk gjennom alle etasjene og endte opp med å sitte ned i et tehus og drikke oolong te og handle gaver til oss selv og andre. Wei Wei var 25 år og en dreven selger. Hun snakket et forståelig engelsk og hadde mye å fortelle. Vi gikk derfra med tunge poser.

Da Dong Roast Duck

En kveld gikk vi på Da Dong Roast Duck restaurant. Restauranten er ratet høyt på Tripadvisor.

Vi gikk til fots, og fant ikke frem. Da spurte vi to unge gutter om veien. De kunne ikke noe særlig engelsk, men brukte telefonen for å oversette og for å vise oss veien. Vi gikk i den retningen de sa, men de kom løpende etter oss fordi de hadde gitt oss feil retning. Vi gikk i retningen vi trodde de pekte ut og da kom de jammen løpende en gang til, helt anpustne, fordi vi gikk feil. De pekte ut restauranten for oss, høyt oppe i et kjøpesenter. Mange bra restauranter ligger i kjøpesentre her.

På menyen denne kvelden, på Da Dong Roast Duck Restaurant, sto selvfølgelig Peking and. Vi kunne følge med på hvordan de tilberedte  anden over åpen varme. Anden ble servert med  finsnittet agurk, vårløk, nepe, pannekaker, Hoisinsaus og Kaluga-kaviar. Et nydelig måltid.

 

 

Observasjoner til fots

Det vi har gjort mest av i Beijing, er å gå. De første to dagene med Jessie, vet vi at vi gikk omkring 30.000 skritt – hun registrerte jo skrittene. Disse tre dagene på egenhånd, har vi nok gått 5-7 km om dagen. Avstandene er store her i Beijing. Gatene er minst seks felt brede.

Hver kveld har vi gått de samme 7-800 meterne ned til shoppingområdet i Wangfujing.  Hver kveld kommer vi til de eksklusive butikkene (Max Mara, SportMax m.fl.).

Hver kveld danser en gruppe mennesker en slags kinesisk «linedance». Litt lenger ned i gaten, danser en annen gruppe. Ikke noe man melder seg på, man møter bare opp.

Når vi har gått enda noen meter videre, har vi kommet til den katolske kirken i Beijing. Hver kveld danser folk tango på plassen utenfor den katolske kirken. Herrene engasjerer damene, men enkelte damer danser med hverandre. Et slags live kinesisk Tinder? Man kan bare undre.

The End

Siste kvelden. Vi valgte japansk mat. Et godt valg. Delikate japanske retter med røkt laks, reker, svinefilet og tilbehør. Japansk øl, Asahi, og varm sake.

Etterpå vandret vi de 7-800 meterne tilbake til Prime Hotel Beijing. Fordi de som tigger hver kveld. Forbi de som selger streetfood fra den lille vognen sin. Forbi alle de eksklusive bilene utenfor hotellet. Forbi resepsjonen, der nesten ingen snakker engelsk. Inn på rommet i niende etasje for siste gang.

Vi er kommet til slutten av denne reisen – en passe blanding av kultur, opplevelser og vandring gatelangs. Mennesker som har lært oss noe, som vi har ledd med, til tross for språkbarrierer. Vi har lært historie. Vi har lært om dagens kinesiske samfunn. Vi har levd en drøm og en fantasi fra vi var små, men de små kinesiske barna med store mager grunnet feilernæring, som vi så på tv på 70-tallet, finnes ikke lenger – i hvert fall ikke i Beijing.

Uken i Beijing – en reise som har satt spor.