Beijing, «hovedstaden i nord»

Det bor 22 millioner mennesker i Beijing, de har 5 millioner biler og 3 millioner sykler (også vi som trodde på Katie Melua da hun sang om 9 million bicylces in Beijing!).  Usikker på hvor mange templer det er her, men denne første dagen skulle vi se templer, palasser og teater.

Etter en lang reise med fly gjennom natten, landet vi i Beijing. Enorm flyplass, der vi måtte ta tog fra ankomst-gaten til bagasjeutleveringen. Vel fremme på hotellet, sloknet vi fort. Ble ikke gjort mye i går. En heller trist middag på hotellet, dumplings, dumplings. nudler og nudler.  Biffen nevner jeg ikke… 

I dag startet eventyret endelig. Vi skulle se templer i Beijing. Jessie, en ambisiøs og engasjert ung kinesisk kvinne, med eget firma, hentet oss i hotellets lobby kl 9.

Vi ble geleidet ut til en behagelig, limousinliknende bil.

Og det skal dere vite! Bilparken i Beijing er imponerende! BMW, Mercedes, Chevrolet, Tesla, Toyota suv og Kinas egen stolthet, Geely. Nye og blanke!

Gjennomsnittslønnen ca. 3000 yuan, 4500 NOK, per mnd. En Tesla koster 600.000 yuan.

Temple of Heaven

Men tilbake til vår første dag i Beijing. Først besøkte vi Temple of Heaven, et tempel bygget under Ming dynastiet.

Det første som møtte oss, var et utendørs treningssenter for pensjonister. Det var fullt! Eldre kvinner og menn som tøyde og bøyde, i 4 grader pluss. Noen spilte kort. En gruppe eldre kvinner sang karaoke – en hyllest til Formann Mao. Temple of Heaven – en plass man kan møtes.

 

 

Jessie guidet oss rundt og fortalte fra Kinas historie. Tempelet dekker et område på 2,7 millioner kvadratmeter. Her ofret man dyr til gudene for å få bedre avlinger. Taket på tempelet er bygget med tre lag og på fremsiden står det «Bønn, høst, tempel» med kinesiske tegn.

Rundt om står mange store røkelsebrennere. Disse ble brukt for å sende røkelse til himmelen for å blidgjøre gudene.

 

 

 

 

 

Blant yngre generasjoner av kinesere har ca. 50 % ingen religion. Under kommunismen var religion forbudt. Nå er det religionsfrihet i Kina.

Det var mange turister ved Temple of Heaven, men vi så ingen fra den vestlige

verden. Dermed ble også vi en attraksjon for noen. Landsens kinesere hadde ikke sett mange hvite mennesker og flere spurte om de kunne ta bilde med oss. Det ble våre «15 minutes of fame».

Litt politikk

Vi spurte, som alltid, mange spørsmål… ikke bare om historie, men også om Kinas forhold til Norge, Dalai Lahma, Tibet, Facebook og Google.

Jessie svarte på alt. Hun visste ikke noe om Kinas forhold til Norge. Tibet var et vanskelig tema. Facebook og Google er forbudt i Kina. Dessuten fortalte hun oss at hun var single, på jakt etter en mann.

I Kina er det mangel på unge kvinner fordi foreldre valgte bort sine døtre, i den tiden en familie bare fikk ha ett barn. Mange pikebarn er blitt adoptert bort til foreldre i andre land, bl.a. til Norge. Fremdeles lever mange piker på barnehjem i Kina, fordi ingen vil ha dem.

Fra Temple of Heaven gikk turen videre til Himmelske Freds plass, eller Tiananmen, som den heter på kinesisk.

Et mektig møte med en mektig plass.

Med demonstrasjonene fra 1989 i minnet, var det spesielt å stå på den enorme plassen. Her står «Monumentet for folkets helter», et minnesmerke over de menneskene som har gitt sitt liv for Kina. Her er også mausoleet over Formann Mao, og Folkets Store Hall, som benyttes når den lovgivende forsamling møtes og andre større offisielle begivenheter.

 

 

Bare en uke før vi var på Himmelske Freds Plass, var Donald Trump og hans kone Melania på denne plassen. Da ble den stengt for allmennheten en hel dag.

Den Forbudte By

Fra den Himmelske Freds plass går man gjennom Tian’anmen Tower, inn til den Forbudte by.

Dette var keiserens bolig, ingen templer, men manga palasser. Hit kom ingen «mann av folket». Her bodde keiseren med sin kone og sine konkubiner. En keiser hadde lov til å ha inntil 3000 konkubiner og alle bodde i Den Forbudte By. Han tilbragte kun tre dager – hvetebrødsdagene – med sin kone, som var valgt av hans mor.

Den Forbudte By har 9.999,5 rom. Den gang trodde man at Gud hadde 10.000 rom. Ingen kunne ha like mange rom som Gud. Derfor hadde keiseren et halvt rom mindre.

Det var ingen trær og store stener i den forbudte by, bortsett fra i hagen. Dette fordi keiseren var redd noen skulle legge seg i bakhold og drepe han.

 

I et av palassene, som lå i tilknytning til hagen, hadde keiseren satt inn 25 senger. Han vekslet på å ligge i disse sengene slik at ingen skulle vite hvor han lå, og ta livet av han mens han sov. Keiseren var ikke populær.

Den siste keiseren, Xuantong/Pu Yi, var tre år da han kom til makten. Han ble avsatt etter borgerkrigen i 1911.  Da japanerne invaderte Kina i 1934, ble han gjeninnsatt, men fikk ingen makt. Han var japanernes marionett frem til han ble arrestert av russerne og senere utlevert til Kina, da Kine gjenerobret sitt land. Han satt fengslet i mange år og endte sine dager som gartner i botanisk hage i Beijing.

Hutongene i Beijing

Lunsj med Jessie på lokal restaurant. Deretter sto Hutongene i Beijing står for tur.

Dette er gamle Beijing med lave hus, trange gater og smug, barer, restauranter, suvenirer, slaktere og bakere. Fremmede lukter og eksotisk stemning. Her spiller folk kinasjakk, og andre spill, utendørs.

 

Siste punkt på programmet var et besøk i teateret. Fantastisk akrobatikk på scenen. Sykler og motorsykler. Mennesker som bøyer kroppene i stillinger man ikke tror er mulig. Flott avslutning på en fantastisk dag.

Ifølge Jessie, gikk vi 16000 skritt denne første dagen.

Pekingand

Tilbake på hotellet. Litt avslapping og så gikk vi til shoppingdistriktet i Wangfujing. Ikke mye «made in China» der! Gucci, Prada, Miu Miu, Michael Kors, Sara, H&M, «alle» var der. Gigantiske neonskilt og gull som glitrer.

Middagen var Peking and. Etter en del fomling fra vår side, forbarmet servitøren seg over oss og viste oss hvordan det skulle gjøres. Desserten var gratis – to stenger med sukkerspinn.