Dag to i Beijing. Ny dag, nye muligheter. Og er man på ferie langt hjemmefra, er mulighetene definitivt nye og mange. Denne dagen skulle vi besøke Den kinesiske mur og Sommerplalasset.

Den kinesiske mur – Wànlǐ Chángchéng

Den kinesiske mur sto for tur. 70 km i bil. Søvndyssende.
Vi ankom Mutianuy der vi skulle «bestige» muren. Jessie spurte som vanlig om vi ville innom toalett.

Toaletter i Kina

Toaletter i Kina er ikke alltid som toalettet hjemme. De tradisjonelle toalettene er et hull i bakken – av metall selvfølgelig. Man blir relativt stiv i bakbena når man sitter på huk over hullet og forsøker å unngå stenk på klær og sko. Ikke nok med det, det finnes ikke toalettpapir på disse toalettene. Har man vært så smart at man har tatt med deg noen tørk, ligger vel de i lommen på jakken eller, enda verre, i vesken som henger der opp på knaggen. Og har man glemt papir… ja, vi har vel alle opplevd det…

Peter hadde forresten en morsom opplevelse. Utenfor et toalett var en toalettpapirautomat. Papiret var gratis, men man måtte se inn i et kamera på automaten for å få sine tilmålte tørk. Peter så og så, men fikk ikke papir. Så forsøkte han med et smil og da rant det ut 30 cm – toalettpapir altså! Nok «skitsnakk».

Tilbake til muren

Tilbake til turen til muren. Vi ble fraktet med shuttlebuss et stykke oppover fjellet. Deretter måtte vi gå noen minutter. Langs veien vi gikk var det mengder med suvenirboder som solgte t-skjorter, pandaluer og alt mulig stasj, og så var det en Burger King…

Vi skulle ta skiheis opp til selve muren. Det naturligvis ingen t-heis, men det føltes likevel litt underlig å sette seg på skiheis uten ski på bena.  Når vi skulle av, måtte vi springe til side, ikke gli elegant av, som vi gjør med ski på bena.

Resten av veien opp til muren gikk vi til fots. Det var mange trappetrinn. Vel oppe, var det flere trinn… Og en fantastisk utsikt – den mektige kinesiske muren som bukter seg fra fjelltopp til fjelltopp med sine vakre vakttårn, verdens største byggverk, en mur bygget som forsvarsverk mot mongolerne, i perioden 1368-1644. Mange arbeidere mistet livet under bygging av nyte. 300.000 ligger begravet i muren, som dermed er en av verdens største gravplasser.

Det sies at muren kan ses fra månen. Jessie trodde det var en myte. Hvem vet? Vi har ikke vært på månen. Enda…

Vi vandret på Den kinesiske mur et par timer. Opp trapper og ned trapper. Trinnene var i ulik høyde. De kinesiske soldatene som sto vakt på muren kjente trinnene. Det gjorde ikke fiendene som snublet og falt når de forsøkte å innta muren.

Veien ned fra muren vår uten trapper. Vi skled ned i en 1500 meter lang sklie, tilbake til shuttlebussen.

På vei til Sommerpalasset, spiste vi lunsj på en lokal restaurant.

Sommerpalasset

Neste post på programmet var besøk i  Sommerpalasset.

Etter et par timers biltur, inkl. lunsj, kom vi frem til den enorme sommereiendommen som Kinas keisere har tilbragt sine sommere gjennom århundrer. Palasset ligger vakkert til ved den kunstig innsjøen, Kumming, og var bebodd 2-3 måneder i året. Mellom bygningene på eiendommen går en 700 meter lang korridor som er luftig og fresh om sommeren. Og jammen var den luftig i november med null grader og is på vannet også.

Tsu Hsi

Tsu Hsi, Kinas siste keiserinne, tidligere konkubine som fødte keiseren en sønn. Da keiseren døde, sørget hun for at sønnen på 3-4 år ble innsatt som keiser. Hun styrte landet gjennom sin sønn, også etter at han ble voksen. Da sønnen døde, fikk Tsu Hsi innsatt sim lille nevø på tronen. Hun fortsatte å styre via sin nevø. I alt satt hun med den reelle makten i Kina i rundt 30 år. I begynnelsen var hun godt likt, men de siste årene av sin regjeringstid ble hun ondskapsfull. F.eks. krevde hun at det ble laget 150 retter til henne hver gang hun skulle spise. Det ble

dekket opp til henne på tre bord, ett for at hun skulle se på rettene, ett for å lukte og ett for å smake. Dette krevde hun i en tid da hennes folk sultet. Hun ble hatet for det av folket.

Vår sightseeing med Jessie gikk mot slutten. Sjåføren kjørte oss tilbake til hotellet og vi tok farvel med Jessie. Vi har fått en venn i Kina.

 

 

 

Om du trenger guide i Beijing, kan vi anbefale Jessie Di på det varmeste:  http://www.toursbyjessie.com/About.html